Søk
  • Ina Egren

Norsk Rallylydighet-Champion 😍

Ja, jeg kan jo ikke si annet enn at jeg er SINNSYKT STOLT!! Da Keila flyttet hjem til oss for litt over 4 år siden hadde jeg en liten beskjeden drøm om å starte et offisielt stevne i en hundesport. Jeg hadde lyst til å trene lydighet, og ønsket å finne noe å mestre sammen med hunden vi nettopp hadde skaffet oss. Lite visste jeg da om hvilket ambisjonsnivå jeg skulle opp i, og hvor mye jeg kom til å elske å drive med dette!!

Etter hvert som vi har mestret både det ene og det andre, så har jeg innsett at jeg måtte øke ambisjonene mine. Jeg har måttet erkjenne at jeg faktisk mestrer dette, og har virkelig jobbet med å bli bedre på å ikke snakke meg selv ned. Faktumet er at man har gjort seg fortjent til å gå i den klassen man går i, og uansett hvordan resultatene har vært så fortjener man å være der! Etter jeg tok opprykket til klasse Elite på våren i år følte jeg at jeg plutselig skulle konkurrere med "de store gutta", og kjente på en skikkelig ærefrykt i ordets rette forstand - fryktblandet beundring!

På en måte følte jeg på stolthet over å ha kommet så langt at vi faktisk hadde gjort oss fortjent til å kunne si at vi går i Elite! Og på en annen side kunne jeg ikke forstå hvorfor vi gikk i samme klasse som Norgeseliten - de aller beste som går perfekte løp om og om igjen. De som ser helt feilfrie ut!

For all del, jeg vet godt at vi hadde vår andel pallplasser før vi tok opprykket. Det føltes ufattelig godt å kunne samle noen topplasseringer i klasse 3 før vi tok det store steget opp til øverste nivå. For vi kunne jo tross alt ikke gå ned igjen, og jeg var sikker på at når vi valgte å rykke opp måtte vi forvente å vente lenge på noen pallplassering igjen (hvis det noen gang kom til å skje igjen). Men til slutt følte vi på at tiden var kommet, og vi meldte opprykk i mai slik at vi kunne gå vår Elite-debut på hjemmebane. Forventningene var absolutt ikke tilstede, for jeg visste at jeg tok Keila med inn på en bane med skilt jeg ikke har lært henne ennå. Derfor var jeg absolutt ikke overrasket eller skuffet da resultatene var en god blanding av 3.premieringer og disk. Helt ok! For oss var dette utrolig god trening! Så var det sommerferie, og vi tenkte lite på stevner og trening. Så skulle høstsesongen begynne, og da vi smalt til med en latterlig 1.plass og første Cert på starten av høstsesongen øynet jeg et lite håp. Kunne vi klare Championatet før det nye regelverket trer i kraft?

Stevnehøsten ble planlagt, og stevnene ble påmelt. Og så startet jakten på de to siste Certene. Et helt nytt scenario for meg var å måtte planlegge stevner og løp utfra hvilken dommer som skulle dømme Elite. For vi kunne jo ikke heller bare ta tre Cert, det måtte jo være fra tre forskjellige dommere også. Vi var nære på flere ganger med både 185, 188 og 189 poeng. Men de siste poengene satt lengre inne. Men, samtidig viste disse resultatene at vi begynte å stabilisere oss på et høyt nivå i sportens høyeste klasse. Jeg prøvde å fokusere på å tro på at vi faktisk er veldig gode, og ha like stor tro på meg selv som jeg har på bikkja. For jeg VET at Keila kan få det til, men jeg forsøkte å fortelle meg selv at det kan DU også!

Neste Certet kom i Egersund, og da manglet det plutselig bare et eneste lite (men allikevel så stort) Cert - og bare en sjanse igjen før nytt år og nytt regelverk. Spenningen var merkbart høy da jeg stod i oppvarmingen denne lørdagen og visste at det var nå det gjaldt. Samtidig prøvde jeg å huske på at vi har mange år igjen i denne sporten, med mange nye sjanser i det nye regelverket om det ikke skulle gå. Men jeg visste samtidig at dette var en bane som passet oss godt, så vi gikk inn med mål og tro på at dette skulle sitte. OG SOM DEN SATT!!

Klemmene jeg fikk etter løpet som bekreftet min følelse om at dette løpet var veldig bra må ha vært de beste klemmene jeg noen gang har fått! Det å vite at vi kan være gode konkurrenter og samtidig hverandres største heiagjeng er en utrolig god følelse! Det gikk også akkurat så bra som vi håpte, og jubelen stod i taket da dommeren leste opp at nå var resten av resultatene 1.premieringer!!! Det ble 200 poeng, 1.premiering, 2.plass i klassen, Cert og dermed også den høythengende og etterlengtede tittelen Norsk Rallylydighet Champion - N RL CH ❤️❤️❤️Den skal jeg love at jeg har jobbet hardt for å oppnå - og FOR EN FØLELSE å nå målet sitt.

Nå jobber vi med å sette nye mål for neste år, og foreløpig sikter vi mot en kvalifisering til å kunne få lov til å gå et løp i NM-finalen i Drammen 2023.



21 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle